Det er vinter og Januar. Vi har naturligvis fulgt nøye med kuldeperioden som har rammet det meste av Norge også i de sørlige deler av landet.
Vi føler oss derfor svært priviligert som kan oppholde oss på helt andre breddegrader.
Rktignok er det ikke sol hver dag, iblant får vi kraftig regnvær, Men temperaturen, selv natterstid, svært sjeldent går under 10 grader.
Vi (Anne Marie, Knut og meg selv) innledet nyåret med en grønn uke. Grønnsaker og frukt sto i fokus samt fullstendig avhold fra alkohol.
I løpet av uken kunne beltereimen spennes inn to hakk, bukser og overdeler begynte å bli bekvemme igjen og vi kunne feire suksessen med et ordentlig matorgie på Altin Sofra`s saftige biffer.
Vi har også tenkt oss på tur igjen, ikke med båt denne gangen, men med leiebil. Knut er fremdeles på båtjakt og vil gjerne besøke byer med store marinaer, slike som finnes i Fethye og ikke minst i Marmaris.
Knut har aldri vært i Kekova Roads, så vi kjører innom på veien til Kas.
Lunsj spiser vi i Kas, på Smiley`s restaurant. Her har man tatt i bruk enkle men effektive varmekilder. En tønne tilpasset rørsystem, gir en helt utmerket effekt.
Vi overnatter i Fethye og finner til vår overraskelse av hele marinaen virker fullstendig død. Ikke et menneske å se, hverken på brygger eller restauranter. Selv puben med «happy hour» er tom.
Det ser ut til at det er svært få, eller ingen overvintrere her. Etter kontakt med marinakontoret og pristilbud på plass i marinaen, ligger den minst 10.000 kroner over hva vi betaler i Finike. Dessuten er klimaet fuktigere og kaldere enn det vi har litt lenger sør.
Ingen har noen motforestillinger med å bevege oss videre neste morgen. Målet er Marmaris, ca 20 mil lengre nord.
Vi tar inn på Otel Marina Appartment, hvor vi har bodd tidligere og får leid en leilighet til 50 TL (Kr. 200,-) pr natt. Standarden er god og prisen er absolutt til å leve med.
Vi tråkker rundt i båtverdenen og inspiserer båter til salgs
Ønsket pris på denne 34 foteren er 20.000 pund, som desidert er mulig å prute på. Det forteller litt om båtmarkedet for tiden. Det er desidert kjøpers marked.
Egentlig hadde vi planlagt videre tur innover i landet, over fjellene, men været innhentet oss med regn og fare for sne, i høyere strøk.
Etter et kort styremøte, blir vi enige om snarest returnere til Finike. Hvilket vi gjorde og 14. januar parkerte vi bilen, uskadet hos leietager. Regnværet hadde ødelagt en stor del av veidekket, slik at steinsprut fra møtende biler, ble et stort problem. Knuste frontruter var slettes ikke et uvanlig syn.
I stedet meldte vi oss på «kulturaften», arrangert av Marinakontoret på Düven Kafe. Stedet har tidligere vært en av de brune stedene, men etter røykeloven slo ned også i Tyrkia,har de nok hatt en mager tilværelse. På programmet er Tyrkisk folkedans og magedans og tyrkisk mat. Kafen er fyllt til trengsel med seilere, fra ulike nasjoner.
Franskenn, Briter, Tyskere og Skandinavere i skjønn forening, her noen fra det Skandinaviske hjørnet:
Vertskapet viser opp stor opptredsfaktor og tar vare på «folkedansen»
Vertskapet består av foruten kone, mann med to sønner
Jeg for min del er mye mer opptatt av magedanserinnen
Men andre ville også gjerne delta, så etter hvert kom det penger i både BH og truser, så det gikk «varmt» for seg
Men natten og hverdagen innhenter de fleste, vi betaler og bukker, takker og går til sengs. Det er snart søndag og obligatorisk grilling utenfor Porthold.
Her grilles entrecote, og den fortæres sammen med bakt potet, bernais saus og diverse grønnsaker. Været er flott, 20 grader og sol, så mange har dukket opp denne dagen.
Samtalen går uanstrengt og musikk er en selvsagt del av arrangementet og ikke minst kubbespill. Finske Heiki er primus motor og lager regler, er arragør og ikke minst dommer.
I år er det mange seilere som overvintrer i Finike. Hver eneste dag er det en eller annen form for aktivitet. Det arrangeres turer, konserter, filmkvelder, temakvelder, Pilkast, Quiss, you name it.
VI TRIVES DERFOR UTROLIG GODT HER I FINIKE!
Honeybird Norway 