Vi beklager at vi ikke har vært flinke til å oppdatere leserne våre i det siste. Det mangler ikke noe å skrive om, siden vi har så og si kontinuerlig vært på farten. Det er heller mangel på internettforbindelse underveis som ha vært problemet.
Vel hjemkommet fra Portugal har vinteren ikke på noen måte sluppet taket og vi takker JA til bobilferie i Europa, sammen med bror Bjørn og Lise.
Onsdag 7. april er vi igjen pakket og klare for tur. Bjørn og Lise kommer fra Grimstad og stikker innom hytta for avhenting av oss, videre til ferjekaia i Larvik, hvor billett til Hirtshals er forhåndsbooket.
På overfarten mellom Larvik og Hirtshals, blir turen planlagt. Ikke i deltalj, naturligvis, men noen kriterier legges inn. Finne varmere breddegrader er det viktigste. Dernest, se og oppleve steder og land vi tidligere ikke har vært. Dvs Bjørn og Lise har naturligvis vært så og si overalt med bobil og har derfor en mengde gode tips om hvor vi bør reise.
Rikelig og riktig bunkret for turen er essensiell og etter landgang i Hirtshals, trykkes gasspedalen inn. Vi legger bak oss Aalborg, Aarhus og Kolding, retning Flensburg. Dvs vi skal til en annen liten grenseby på tysk side som heter Harrislee som vårt vertskap tidligere har hatt stor glede å handle i, Varehuset Flaggaard. Ikke bare Lise og Bjørn har hatt den gleden, men hit strømmer dansker fra det ganske land og gjør sine innkjøp. Personbiler blir for smått, her er det varebiler med eller uten tilhenger som gjelder. Kvotene er store og romslige, så vi som nordmenn blir ganske svette med tanke på våre egne puslete tollbestemmelser.
Neste overnatting blir Schleswig. Der finnes en bobilcamp på stedets marina.
Når solen forsvinner så forsvinner også gradestokken faretruende mot nullpunktet. Inne i bilen er det heldigvis varmeapparat.
Det er bare å komme seg videre sydover. Vi passerer Hamburg, Hannover og følger E45 eller A7 videre nedover. Kanskje det er varmere i sydtyskland? Dessuten ville Lise gjerne innom et område sør for Wirzburg som heter Die Romantische Strassen, så vi ankommer etter et par dager den gamle byen Rothenburg.
En flott by i flotte omgivelser dersom været og temperaturen hadde vært bedre.
Dagen etter plasker det ned og etter en kort rådslagning blir vi enige om å trykke inn gasspedalen og komme oss sydover og inn i Kroatia.
Utenfor München begynner det til og med å snø. Vi raser videre via Salzburg,Østerike og videre gjennom Slovenia og jubljana.
Nå begynner faktisk termometeret å bevege seg oppover på plussiden. Ved passering av byen Rijeka kommer faktisk solen fram og vi stanser i en lien fin by som heter Senj.
Helt til Kroatia måtte vi altså for å kunne henge vekk dynejakka.
Her blir vi et par dager for å hente oss inn igjen. Vi har lagt bak oss mangfoldige mil de siste par dagene.
Etter et par dager, følger vi kystveien sørover, hvor det er en skikkelig fin skjærgård. Det er bare så synd at det har blitt et så dyrt seilingsområde. Ellers hadde vi tatt en tur hit med Honeybird også.
Noen få mil nord for byen Split kjører vi ut på en liten halvøy. Vi er innom en liten by som heter Murter.
Vi skulle gjerne vært her lenge. Men vi skal rekke fergen mellom Hirtshals og Larvik 25. april og det er langt hjem. Dessuten er det en del steder vi har lyst til å se på veien. Wien, Praha og Berlin for eksempel. Før Praha ligger det en spesiell hodeskallekirke i byen Kutna Hora.
Det er derfor ikke annet å gjøre enn å pakke sammen og begynne på tilbaketuren. Vi kjører motorvei til Maribor, Graz og videre til Wien. Nå kunne det vært kjekt å ha GPS som fungerte. Men den har hårdnakket nektet i fungere syd for Schleswig. Kartene sør om dette er og blir forsvunnet i elektronikens ugrunnelige veier. Men etter mye om og men, opp og nedkjøringer finner vi omsider en camping for bobiler. Vi tar buss, deretter undergrunnsbanen inn til sentrum av Wien.
Her kan man velge sigtseeing mellom hestetransport, guidet busstur eller «veteranbil». Vi velger buss, ikke minst fordi temperaturen er tilbake på vinternivå.
Imponerende, men ikke helt slik jeg hadde forestilt meg det. Var selv i Wien på åttitallet og syntes dengang at Wien var det flotteste jeg hadde sett.
Dagen derpå drar vi av sted igjen. Vi har tenkt å rekke Praha. Men før dette vil Lise gjerne vis oss hodeskallekirken i Kutna Hora.
Her har man altså denne såkalte hodeskallekirken. 40.000 døde etter bl. annet massedrap, begravet. En munk finner ut at dette kan man gjøre forretning på. Hodeskaller i tusentall ble gravd opp igjen og blir til dekorasjonerog lysekroner.
I Praha finnes det faktisk en bobilcamp midt i byen, dvs. midt i elva sågar. Valget består av hvordan man skal ta seg inn til sentrum. Trikk, buss eller båt.
Her følger noen glimt fra Praha
Det er ingen tvil, Praha er helt topp å besøke. Det er bare så synd at det er så kaldt. Etter en dag her også er vi alle ganske stivfrosne og ser fram til å komme oss innomhus til en varm bobil.
Berlin forsvant i kveldsdisen. Veier som ikke stemte med kartet brakte oss tvers gjennom Berlin og faktisk på riktig vei videre. OK, da får vi besøke Berlin ved en senere anledning.
Turen går videre til Lübeck. Problemet er at våre medreisende damer har gått fullstendig tom for strikkegarn. Denne gesjeften har holdt dem gående i to uker allerede, som tidtrøyte mot lange strekninger på veiene. Det ene plagget etter det andre er ferdigstilt og nå er det krise.
M.a.o., det må bare finnes en garnbutikk i Lübeck Men hva heter nå strikkegarn på tysk? Bjørn klarte det til slutt. Men fingerspråk, kroppsspråk og ordene Damengescheft, kom vi faktisk etterhvert til riktig sted.
Den største garnbutikken vi har sett.
Men både Lise og AM var vel fornøyde. Vi setter kursen nok en gang via Kiel, Flensburg, Aarhus og Hirtshals.
Fergen går som planlagt. Bilen rusler og går uten et knyst og vi er nok en gang tilbake i Brunlanes og hytta på Guslandsstranda.
Konklusjon:
Dette var første gang AM og jeg har vært på bobilferie. Vi hadde en flott tur, ikke minst takket være Lise og Bjørn. Dette gjør vi gjerne om igjen.
Sammenlignet med båtliv, holder jeg likevel en liten knapp på båt. Riktig nok beveger man seg raskt over store avstander med bil, men sitter fastspent hele tiden i sikkerhetsseler.
Riktig nok går det langt saktere med båt, men har friheten til å røre på seg underveis og ganskje er det helt greit at det går sakte.
Det er to setninger fra vårt vertskap som har brent seg fast underveis:
Bjørn:
Det er ikke her budsjettet sprekker!
Lise:
Skal vi ikke ha noe mat snart?
AM og jeg takker for en opplevelsesfin tur og et fantastisk selskap. Gleder oss til å se dere igjen til høsten, da ombord i Honeybird.
MEN VI ER ALLEREDE I GANG MED NY PAKKING. VI ER PÅ VEI TIL TYRKIA, MED EGEN BIL.
BLE VI BITT AV LANDEVEISBASILLEN LIKEVEL?
Honeybird Norway 