Mange vi har snakket med har syntes at sommeren i år, ikke har vært spesielt god.
Men her ute på Gusland, synes vi sommeren har vært helt ok, den. Ikke de høye temperaturene, rundt 20 grader, men likevel mange godværsdager og en temperatur som har gjort det behagelig å jobbe utendørs.
Men ut i august så slår regnværet til. Hele campingplassen flommer over og de som ikke allerede har reddet telt, vogner og campingutstyr, får seg nok en overaskelse.
Også her på hytta oppstår problemer. Tidligere i sommer har vi satt ut fisk i dammen vår, to Koier og fire gullfisk. Disse har trivdes helt flott, men nå trues de av en raskt voksende bekk, som truer med å flomme over i dammen vår. Det gikk bra med et nødskrik.
Det går bra, med et nødskrik.
Nå er det svært deilig å ha flybilettene klare til Tyrkia og Finike nok en gang. Vi drar av sted 26 august og overnatter på hotell Blue Sea Garden i gamlebyen i Antalya.
Dagen etter skal vi se om vi kan få bilen ut a tollageret i Antalya. Det blir naturligvis samme sirkuset som ved innlevering. Men etter to og en halv time er vi endelig klare og kan dra av sted, retning Finike. Bilen er imidlertid så støvete og fæl, at vi må bare innom en bensinstasjon for vask.
Da vi ut på ettermiddagen svinger inn på Finike marina føler vi at nå er vi ordentlig hjemme igjen og ombord i Honeybird.
Den 13. September får vi besøk av bror Bjørn med kone Lise, det er bare å gå i gang med rydding, vasking, samt gjøre båten sjøklar.
Lise og Bjørn ankommer som planlagt Antalya og blir hentet på flyplassen. De neste dagene går med på proviantering samt uttesting av den nye lettbåten vår, innkjøpt for en uke siden.
Det er lenge siden vi har vært på båttur nå og vi gleder oss alle sammen.
Turen går først til Kekkova Roads (som vanlig) og blir i området et par dager. Lise ønsker seg bading, soling og strandliv og går raskt inn i feriemodus. Men etter et par dager i Kekova, drar vi videre til Nuri Beach, i nærheten av Kas.
Lise synes Nuri Beach er noe av det nærmeste man kan komme Edens hage, og stortrives.
Når sola blir for sterk, kryper vi alle inn i skyggen, finner en bok eller bare lukke øynene og nyter livet.
Etter noen late dager med bading, lesing og god mat på restauranten, må vi bare en tur inn til Kas. Fra Nuri Beach går det taxibåter hele dagen dit, så det er intet problem.
Også båten Sesam med Sylvia og Lasse, samt båten Sonrisa med Greg og Deb har kommet inn og slår følge.
Kas er en flott by om enn kanske noe turistifisert. Men har likevel sine hyggelige sider
Her har vi Greg, AM og Lise i farta
Det pussige med denne delen av Tyrkia, er at De Greske Øyene er påtrengende nære. Uten for Kas, t.eks. ligger den greske øya Kastelloriozo eller som tyrkerne kaller den, Meis.
Øya ligger 40 minutter unna med båt og vi drar dit.
Byen er både spesiell og hyggelig, med trange gater, streder, småkafeer og ikke minst kirker.
Så er det bare å sette ursen tilbake til Finike. 14 dager går så altfor fort og Bjørn og Lise vil gjerne ha med seg lørdagsmarkedet i Finike før de reiser hjem.
Vi sier farvel til Lise og Bjørn denne gangen. De må nok ta drosje til Antalya og flyplassen alene, AM og jeg har det allerede svært travelt med å pakke og gjøre oss klar til egen avreise. Imidlertid gir våre gjester utrykk for at de har har hatt en flott ferie i Tyrkia.
Vi pakker i bilen, bøker,symaskiner, klær, påhengsmotor, ja alt vi kan stappe inn som vi ikke trenger ombord. Bilen er lastet til langt over lastemerket.
1. oktober drar vi av sted, rettning Izmir og Cesme. De første 60 mil på vei mot Norge. Det ble ganske heftig.
FØLG MED!
Honeybird Norway 