Ucagiz

Da er vi etablert i Ucagiz, Honeybird har fått sin egen mooring og ligger vel fortøyd med akterspeilet inn mot brygga.

Men hvor ligger Ucagiz?

Stedet ligger innerst i en lagune ganske midt  mellom Finike og Kas. Tar man landeveien, kjører man vestover fra Finike, passerer Demre, tar av fra hovedveien og kjører ut mot kysten. Turen tar ca 1 time.

På veien har man store muigheter å treffe på de mange geiteflokkene som finnes i området.

Vi har oppdaget en ny type geiteklipp.

Over den siste fjelltoppen kommer Ucagiz til syne.

 

Stedet har tidligere vært rammet av mange jordskjelv. Attraksjonen for de mange turister som kommer hit er de deler av urgammel bebyggelse som nå befinner seg under havoverflaten og kan enkelt beskues fra turistbåtene, spesielt de som er utstyrt med glassbunn.

Også selve byen er preget av et sammensurium mellom gammelt og nytt.

Vi tar en fotorunde:

 

 

Hassan er en av ganske mange restauranteiere  på stedet,  og hevder at han er middelhavets beste kokk. Det er tydeligvis intet feil med selvtilliten.

 

 

Denne fant vi mellom det offentlige toalettet og søpleplassen.

Det finnes mange slike pussige eksempler, men i et område hvor man ikke kan foreta et spatak uten å treffe på kulturminner, kan man nok ikke ta hensyn til slikt.

Havnen er også nylig blitt mudret opp. Hvilket avstedkom oppdagelsen av flotte søyler fra romertiden. Kun noen svært få ble tatt vare på.

Stedet er også mye besøkt av fotturister som tar seg fram på mer eller mindre framkommelige turstier.

Vi har også etterhvert begynt å prøvegå litt på dem.

Det skal i hvertfall ikke stå på muligheter for naturopplevelser i vinter. Dessuten har Knut og jeg gjort klart for en del fisketurer. Fiskestenger er kjøpt og annet utstyr som, fiskesluker, pilker og garn er klargjort.

Den 27. april fyller Knut nok et nytt år. Vi benytter naturligvis anledningen til å feire dette også. Vi drar derfor til Kas på overnattingstur.

Sammen med Torhild og Tor og engelske Graham og Vicky, drar vil til Nuri beach for lunsj.

Knut sjokkerer de fleste. Han har lenge blitt mobbet for ikke å akseptere en vanntemperatur på 22 grader. Dette er personlig minimum badegrense. Men her i Nuri Beach, under langt kaldere omstendigheter, kommer imponansen tydelig fram.

Kvelden avsluttes inne i Kas på restaurant Johnny Joker med en fantastisk biff.

Så er det tilbake til hverdagen. Vi har billett hjem til Norge 3. mai og det er fremdeles mye å ta tak i ombord.

Vi gleder oss også til hjemreise. Mye har skjedd på hytta mens vi har vært borte. Spesielt hyggelig er at vi denne gangen kan stige av flyet i Sandefjord. Norwegian har ganske nylig åpnet flyrute mellom Antalya og Torp.

Vi sier farvel med sommer i Tyrkia

Det er bare å stålsette seg til å møte «våren» i Norge.

VI LAR HØRE FRA OSS ETTER HVERT !!